18.6.07

KJENTE VADSØVÆRINGER

Bjarne Skogsholm

var kirurgisk overlege i Vadsø i 40 år, elsket og avholdt var han. Og folk som lever den dag i dag sa om han: Vi gikk ikke til dr. Skogsholm uten at vi måtte, for han gjorde noe med oss. Tenk det: han gjorde noe - det ble ikke lange utredninger og møter og tverrfaglige vurderinger. Han luktet nok eter der han satt - og han handlet. Og, sa disse menneskene som jeg snakket med: Hadde vi vært hos dr. Skogsholm og han sa at det ikke var mulig å gjøre noe mer, ja så visste vi at alt som kunne gjøres var gjort.

I 1963 slutter overlege ved Vadsø sykehus og distriktslege i Vadsø Bjarne Skogsholm, men han fortsetter med privat legepraksis i Vadsø.


Alf Kvasbø

Født i Vadsø, bosatt i Hedemark

Alf Kvasbø (født 1928) var 1970-årenes mest særpregede ungdomsbokforfatter. Han har skrevet om unge menneskers frigjøring fra foreldre, forhold til venner, om folkehøgskolemiljø og sjømannsyrke, krig og fred, men først og fremst om den vanskelige overgangen fra barn tilungdom.

Alf Kvasbø er syv ganger premiert ved Kirke- og undervisningsdepartementets årlige utdeling av priser for beste barne- og ungdomsbøker.

Alf Kvasbø er født i Vadsø, men bor nå i Kongsvinger.


Ivar Sælø

kunstmaler (1907-1978) var født- og bodde mesteparten av sitt liv i Vadsø. I tillegg til portretter og endel offentlige utsmykninger malte han først og fremst naturmotiver fra Finnmark, men også fra bl.a. Svalbard, Lofoten og fra Østlandsområdet og Oslo hvor han tok sin utdannelse, først ved Statens Tegneskole 1928/29 og senere ved Statens Kunstakademi 1934/1935.

http://home.online.no/~esaeloe/index.html


Aksel Niska

Aksel Niska (født 1926) er en norsk jazzmusiker (trekkspill), bosatt i Hammerfest og Vadsø, der han har ledet jazzband i en årrekke. Han er far til jazzmusikeren Bodil Niska, har medvirket på hennes First song (2000), turnert og opptrådt på kulturaften med Nordlændingernes Forening. Niska har også mottatt Finnmark fylkes kulturpris (1997) for sitt mangfoldige virke i fylket.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_Niska»


Einar Niemi

Einar Niemi (født 16. september 1943 i Nord-Varanger) er en norsk historiker, oppvokst i Vadsø, utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1972. Niemi var lektor ved Vadsø gymnas (1972-75), amanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø (1975-77) og senere professor (1989-) og styremedlem, samt fylkeskonservator i Finnmark (1977-89). Han har publisert arbeider innen migrasjons-historie, minoritets- og etnisitet-historie og regionalisme rundt Nordkalotten; se også pomorhandel. Niemi ble i 2003 kjent for å ha funnet opphavet til begrepet «Nord-Norge».


Aage Torstein Wetterland Steen

Aage Torstein Wetterland Steen (f. 15.01.1900 Vadsø, d. 28.02.1982) var en norsk amatørbokser. Han bokset for Sportsklubben Brage.Han vant gull i lettvekt i NM 1919 og gull i weltervekt i 1920, 1921, 1923, 1924 og 1925.Aage Steen var ansatt som toller i Namsos.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Aage_Torstein_Wetterland_Steen»


Erling Norvik

Erling Norvik (født 9. april 1928 i Vadsø, død 31. desember 1998 i Oslo) var en norsk politiker, journalist og redaktør. Han var stortingsrepresentant for Høyre 1961–1973 og formann i Høyre 1974–1980 og 1984–1986. Han var deretter fylkesmann i Østfold.


Harald Norvik

Harald Norvik (født 21. juni 1946 i Vadsø) er en norsk industrimann og siviløkonom. Han er sønn av tannlege Norvik, og vokste opp i Snertingdal. Harald Norvik var statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 1979 til 1981, og var deretter direktør i Aker-gruppen. Han var konsernsjef i Statoil fra 1988 til 1999. Han har også vært styreformann i SAS fra 1992 til 1993, og er for tiden medlem av rådet i Norsk-Tysk Selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft).

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Norvik»


Roald Karlsen

Roald Wold Karlsen (født 12. september 1935 i Vadsø, død 10. oktober 2002) var en norsk forfatter. Romanene hans har handling fra samiske miljø og andre miljø i Finnmark. Karlsen ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris med romanen Biera Màhtte Bitis retrett.


Sigurd Rushfeldt

Sigurd Rushfeldt (født 11. desember 1972 i Vadsø) er en norsk fotballspiller som spiller for den norske eliteserieklubben Tromsø IL.Han spilte flere sesonger for den østerrikske klubben Austria Wien, hvor han blant annet ble seriemester i 2003 og 2006 og cupmester i 2006 (han skåret et mål i finalen).

Før profftilværelsen i Østerrike spilte han også en periode for Tromsø IL og dessuten for Rosenborg, hvor han noterte seg for til sammen 92 tippeligamål. Han hadde også et mindre vellykket opphold i engelske Birmingham, og han spilte et par sesonger for spanske Racing Santander.

Sigurd Rushfeldt har spilt 35 kamper for det norske landslaget, og scoret 7 mål.
Morten Gamst Pedersen og Sigurd Rushfeldt ble 10. mai 2006 sammen tildelt Finnmark fylkeskommunes kulturpris for 2006.

Rushfeldt er forøvrig fetter til den mangeårige landslagsspilleren for Norge Lars Bohinen.

http://www.til.no/www/laget/statistikk/spillere/elite/sigurd_rushfeldt


Ernst Pedersen

Ernst Pedersen er en tidligere fotballspiller, og vant sammen med Vålerengen IF cupfinalen i 1980 og seriemesterskapet i 1981. Han har også spilt toppfotball for Bodø/Glimt.

Pedersen er far til Morten Gamst Pedersen, og har tidligere jobbet blant annet som daglig leder for Norges håndballforbunds Region Nord-Norge.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Pedersen»


Morten Gamst Pedersen

Morten Gamst Pedersen (født 8. september 1981 i Vadsø) er en norsk fotballspiller. Han spiller for den engelske klubben Blackburn Rovers, og har lenge vært fast i troppen til det norske landslaget.Han ble solgt av Tromsø IL i august 2004 for 1,5 millioner pund, en sum som kan stige til 2,5 millioner pund, avhengig av antall spilte kamper.

Det er hevdet at klubber som Manchester United, Aston Villa og Tottenham også var interessert i å kjøpe Pedersen. Blackburn kjøpte Pedersen for å fylle tomrommet etter Damien Duff, som i juli 2003 gikk til Chelsea.

Morten Gamst Pedersen debuterte i Premier League i en kamp mot Manchester United 28. august 2004. Blackburn Rovers ledet lenge 1–0, men Manchester United utlignet på overtid.
15.januar 2005, i en bortekamp mot Portsmouth FC, scoret han sitt første mål i Premier League. Blackburn Rovers vant denne kampen 1–0.

21. januar 2006, i en bortekamp mot Newcastle United, scoret han sin karrières første mål med hånden. Blackburn Rovers vant til slutt kampen 1–0.

Morten Gamst Pedersen og Sigurd Rushfeldt ble 10. mai 2006 sammen tildelt Finnmark fylkeskommunes kulturpris for 2006.

Morten ble også kåret til årets Vadsøværing i 2005.

http://www.rovers.premiumtv.co.uk/page/Squad/SquadProfilesDetail/0,,10303~31075,00.html


Tor Mikkel Wara

(født 27. desember 1964 i Karasjok, Finnmark, bodd sin barne- og ungdomstid i Vadsø) er en norsk politiker (Frp). Han ble innvalgt på Stortinget fra Oslo i 1989.
Wara var nestleder i FrP 1991–1993.

http://www.wara.no/


Bodil Niska

Bodil Aileen Niska (født 21. august 1954 i Vadsø) er en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent for godtselgende utgivelser av standardlåter innen jazz.Hjemme i Hammerfest lærte hun av faren, trekkspiller Aksel Niska, samt studerte under Kjell Bartholsen, og drev jazzklubben «Montenegro» (1979-89). Etter flytting sørover (1990) deltok hun siden 1992 i trioen «Girl Talk», der hun med Tine Asmundsen og Elisabeth Walker ga ut Talkin' Jazz (1996) som solgte meget. På hennes egen debutplate First song medvirket Egil Kapstad (piano), Bjørn Alterhaug (bass) og Pelle Hultén (trommer) (Barejazz records, 2000); også en godt-selgende plate.
Nylig ga hun ut Blue (2004). I B.N. Kvartett finner vi Per Husby (piano), Stig Hvalryg (bass) og Roger Johansen (trommer) (Oslo Jazzfestival; Nordlændingernes Forenings kulturaften 2005).

I Pete Brown trio har hun også spilt.

Hun har etablert jazzbutikken «Bare Jazz» i Oslo, samt plateselskap av samme navn. For sitt virke har hun mottatt Statoils pris i anledning Sildajazz 2005. Samme året var hun gjest i «Ukas P2-artist».

http://www.barejazz.no/niska/


Julius Berg Baumann

Lyriker 1870-1923, født i Vadsø, norsk-amerikansk dikter, utvandret til Amerika 1891, bosatt i Minnesota. Gav ut to diktsamlinger; Digte (1909) og Fra vidderne. Nye digte (1915) som begge fikk god mottagelse. Samlede Digte (1924) kom ut etter hans død. I sine dikt skrev Baumann om immigrantopplevelsen, om nordmenns liv i det nye landet, om atskillelsen og savnet etter barndommens rike. Baumanns velskrevne og tradisjonelle dikt appellerte til vanlige mennesker, som følte at han satte ord på det de følte. Diktene ble meget populære blant norskamerikanerne. Det har blitt hevdet at før Rølvaag fikk sitt gjennombrudd var Baumann ”the most widely known, the most beloved and appreciated Norwegian writer in America”.

Mathias Bonsak Krogh

Mathias Bonsak Krogh (Bonsach) (født i Vadsø den 4. oktober, 1754, død i Alstahaug den 2. september, 1828) var en norsk geistlig og politiker. Han studerte i København, der han oppnådde teologisk embetseksamen i 1779. Han var sogneprest i Lenvik (ordinert i 1781), i Vågan (1788) samt i Ørland (1798), før han 6. januar 1804 ble utnevnt til den første biskop over Nordlandene og Finmarken, basert i Alstahaug, der han året etter ble utnevnt til sogneprest og således virket i to embeder frem til 1812. Dette året kjøpte han Belsvåg Gård og etablerte den første nord-norske bispegård, der han ble boende frem til sin død. Etter hans bortgang overtok ble bispesetet flyttet til Tromsø. Han forestod etableringen av et av landets første bibliotek (1811).

Politisk engasjementKrogh var også nord-norsk politiker, og satt på Stortinget 1815-1816, der han arbeidet for det første brudd på Bergensmonopolet, da det ble gitt kjøpstads-rettigheter til Hundholmen (1816), som senere ble Bodø by. Han forfektet også et nord-norsk landvern. For sitt samfunnsengasjement, spesielt for fattigvesen og skolevesen, ble han tildelt den svenske Nordstjerneordenen (1815). Bonsak Krogh var også mottaker av Dannebrogordenen (1812). På Alstahaug kirkegård står støtten hans med inskripsjonen «..han efterlader sig verken Riigdom eller Uvenner». En byste av ham ble reist på gården Belsvåg i 1999, avduket av kongen og dronningen.

Bonsak Kroghs brev av 1815I 1815 Skrev biskopen dette brevet ad etableringen av Hundholmen:«Forslag til Kiøbstad Anlæggelse i Nordlandene.

Nordlandenes Produktion, formentlig af Fiskeriene, er for nærværende Tid meget betydelig, og under gunstigere Omstændigheder kan den vorde end betydeligere. Skulde det da ikke synes at være et (...) savn for denne Provinds, at den på sin lange og vidt utstrakte Kyst ei eier en Kiøbstad. Dette finder man dog paa et meget kortere Strøg hyppigt i Norges sydligere egne. Til ubergneligt Tab for denne Provinds og maaske for hele Landet have den Indbyggere gjennom Århundrende seet sig nødt til med ubeqvemme Fartøyer under en Langsom indenskiærs Fart at beseile fjærne Kiæbstæder. Tør den ikke haabe at blive engang Løst fra denne Tvang, og at det lenge forgiæves ytrede Ønske om nu inden dens egne Grændser anlagt Kiøbstad ikke for mig skal tilbakestødes? (1) at Nordlandenes aarlige Tab ved summen deraf (2) af de betydelige Fordele, der ved at erholde samme tør lønne sig Og nok et Spørsmaal: Bør man giøre Begyndelse med dette Kiøbstads Anlæg, forinden det er blevet almindelig kundgjort i Riget, at dens riktelig skal anlægges, og hvor? Jeg ved ikke, om dette er skjedd med detunder forrige Regjerings udtædte Kongl. (...), at paa Hundholmen i Bodø fjerding i Saltens Fogderi skal dette Anlæg tage sin begyndelse, og hvor efter Grunden skal være udmaalt.Ogsaa kan man vel ønske for saadan Kiøbstads virkelige Opkomst i fremtiden, at man ikke, som det skjedde ved Tromsøe, tilsæder enhver unden Forskud, Bønder, Skriverkarle, Kræmmere, Drenge o.a. at nedsætte sig som Kjøbmænd, Til ..., naar Kiøbstaden engang begynder at reise sig, saadanne bosætte sig, men ei til Kiøbmænd.

Paa Grund af overanførte indstiller da følgende Forslag: (1) At den kongelige Befaling, der byder at en Kiøbstad i Nordlandene skal anlægges, maa s'ttes i fuld Kraft, og denne Provinds altsaa ei saaledes som hidentil tivinges at handle alene eller formennleig paa Bergen. (2) Men førend dette skjer, Nordlandenes Gield til bergen opiøres paa den Maade som Retfærdighet og Billighed byder. (3) At saasnart dette er skjedd, samme offentlig kundgjiøres i riget, paa det at Lysthavere i denne Kiøbstad kan nedsette sig. (4) Skulde det i Fremtiden findes gavnligt at flere saadanne Kiøbsteder i denne Provinds bleve anlagde, dette da maate bevilges paa de stæder, hvor mand fandt det beleiligt.CHRISTIANIA 16DE SEPTEMBER 1815 KROGH»

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Bonsak_Krogh»