MUNTRE FAKTA

Vadsø-navnet:
Vadsø-navnet har blitt skrevet på forskjellige måter opp gjennom tidene, som Vasthøen (1520), Vaadsoeen (1567), Wadzøen (1597), Wadzøe (1620), Watzøe (1683), Vasøen (1694) og Vadsøen (1717).

Klimaet:
Klimaet er en del ganger trukket inn som et av Vadsøs goder. Professor Keilhau reiste på nordsiden av fjorden fra Vardø til Vadsø i juni 1827 da han like øst for Vadsø "bøiede ind i den indre Deel af Varangerfjorden".

Da trodde han at han var kommet inn "i en anden Himmelegn; Bjergene blaanede dybt ind igjennem Perspectivet, Vandspeilet blinkede mildere, og over Fjordbunden hvilede en varmere Luft."

Femti år tidligere skrev den mer prosaiske amtmann Fieldsted, etter et besøk i Vadsø i 1777, at "Etter Landets Leylighed er denne Plads ikke ubehagelig især om sommeren."

Antallet Vadsøværinger:
På tinget i Vadsø i mars 1702 opplyste amtmann Lorch at det i Vadsø tinglag bodde 1.049 personer. Da hadde han ikke medregnet fjellsamene.

Sjøsamer:
I 1593 hadde Varanger nesten 1/3 av de registrerte sjøsamer i Finnmark. Disse var registrerte skattytere.

Kirkeboka:
Den eldste kirkeboka for Vadsø sogn begynner sine opplysninger nyttår 1764. Mye tyder på at dette var den aller første kirkebok overhodet i Vadsø, forøvrig ført i pennen av sogneprest og prost Thomas Edvard Sylow.

Vadsø - handelsdistrikt:
Utskipningslistene i 1765 - 1788 viser følgende varer i tillegg til tørrfisken:

Saltet "Cabliau".................................... 940 tønner
Saltet laks ............................................ 15 tønner
Saltet sild ............................................. 61 tønner
Tran (diverse sorter) ......................... 1.275 tønner
"Saa kaldte Hovedfisk" (?) ................ 1 tønne
Hyse (saltet) ........................................ 1/2 tønne
Reinsdyrhorn ...................................... 77.000 pund
Hvalbarder .......................................... 1.200 pund
Ull ......................................................... 224 pund
Fuglefjær ............................................. 4.560 pund
Bjørneskinn ......................................... 2 stk.
Ulveskinn ............................................ 2 stk.
Reinsdyrskinn .................................... 192 stk.
Bukke- og geiteskinn ......................... 232 stk.
Gråverk (ekorn og oterskinn) .......... 170 stk.
Grener (ulldekkener) ........................ 86 stk.

Produktene ble ofte lastet i Vadsø for direkte transport til utlandet. I Vareprotokollene for Vadsø er oppført destinasjoner som Marseille, Barcelona, Livorno og Genoa!!

I 1776 mottok Vadsø fra København Dansk brennevin med i alt 20 tønner. I tillegg mottok Vadsø fra samme plass mjød, hvit fransk vin, fransk brennevin, samt hvit eddik og malt.

Toppen av en handelskarriere var den gang å bli kjøpmann. Vadsø var et av de mest attraktive handelsstedene i Finnmark. Lønna/godgjørelsen for kjøpmannen i amtet, f.eks. i 1740 årene, var 300 rdl. i året mot 150 - 200 i de øvrige handelsstedene.

Hvordan beskrives Vadsø:
Amtmann Fieldsted som besøkte Vadsø i 1777 skrivet at de aller fleste fiskerne bodde i "Jordhuuse". Hus og anlegg var i det hele "regelmessig og temmelig beqvemme".

Professor Jens Rathke besøkte Vadsø rett etter hårhundreskiftet (1700/1800) og skriver: "Fiskeværet har et besynderlig fremmet Udseende; ved den her brugelige Bygningsmaade at lægge et fodbredt Lag Græstorv lig en Muur om Væggene af deres Tømmerhuse (man kaldte dette en Torvile, da den naaede til Taget og lod kun Aabningen for Dør og Vinduer) see Huusene ut som Jordhytter."

(red. anmerker: Vadsøværingen bygger altså i tømmer, men vil liksom ikke slippe helt taket i torvgammen ;-)

Fogden:
Fogd Johan Wedege bodde 3 år i Vadsø før han førte opp egen gård. I 1743 meddeler han i brev til Rentekammeret at han har fullført en ny fogdgård i Vadsø og beskriver gården slik:

"Huus Vaaningen" (hovedbygningen ca. 96 m2) hadde 7 rom tilsammen: 3 stuer, sengekammer, spiskammer, kjøkken og skrivekammer samt 2 ganger og do ("Locus privatus") med dobbeltsete.

I et brev senere skriver han til Rentekammeret og gjentar at han endelig har maktet å bygge seg hus i "dette usle og møysommelige land." Han skriver videre at han har lagt ut 650 rdl. en "anseelig Summa ........ for mig som ere fattig Regnskabs Betient."

Han søkte om å få refundert utgiftene og viser til at han bor på et "Langt haardere og møisommeligere Sted end andre Fogder i Landet."

I de dårlige tider:
Utover 1700 tallet var det dårlige tider i Vadsø. I 1733-34 sendte allmuen i Vadsø en klage til kongen. Kongen/Rentekammeret svarte straks og ba amtmannen oppmuntre og innskjerpe befolkningen til flid og arbeid.

Handelsforvalter Børge Knap sendte i 1735 et bittert svar til Kongen på allmueklagen. Han mente at Vadsøværingene alltid klaget mer enn andre over varer og forsyninger, noe som "var at forundres over." Samtidig nevnte han at allmuen i Vadsø var "de største debitorer" og de første til å reise seg i utakknemlighet mot kreditorene.

Gud ville engang "visselig" straffe et "saadant Folk", avsluttet Børge Knap!

I 1759 fantes det i Vadsø sogn ikke én nordmann som ikke hadde hatt 30-40, ja opptil 70 våger til gode på handelen.

Sorenskriver Paus skriver i sin innberetning at sognet alene stod for en gjeld på nærmere 29.000 våger, d.v.s. omtrent 14.500 rdl., "en Summa, som overgaar hele West Findmarkens Restantser."

Svikt i fisket:
Samme sorenskriver forklarer økonomien med katastrofal svikt i fisket. Han skriver "Havet paa dette Stæd er av den Beskaffenhed, at naar Fisken om Foraaret støder ind udi denne Fiord, staar det udi en saa stor Overflødighed, at den øvrige Deel av Findmarken neppe er istand til at producere en saa stor Mængde Tørfisk...."

Men når fisket sviktet, "da bliver udi dette Sogn større Elendighed end paa noget andet Stæd udi Findmarken."

De moraliserende holdninger:
Amtmann Mathias Collet (1751-1757) baserte sine rapporter på lokale øvrighetspersoner, særlig presten Sylow og handelsforvalteren Hans von Erden. Begge de to sistnevnte konkluderer i sine berettninger til amtmannen med at den skjeve utviklingen i Vadsø-området egentlig var unødvendig. Nøkkelbegreper var; Riktig ressursutnyttelse og høyning av arbeidsmoralen.

Sylow og Erden mente at folk rett og slett var late.

Aller helst ville de gå å drive "af et Sladder Huus i et andet, med Piben i Munden, eller og ligge, og rekke sig, og saaledis forspille den ædle Tid."

Vadsøværingan kastet også tid bort på "den overmaade Tobaks Røgning" som begge kjønn var "meget hengivne" til.

Alt ville de ha på handelen, og klage gjorde de alltid. Von Erden skriver "Gud hjælpe os! De veed nu icke, hva de vil finde paa for at plage os, og gjøre os til Trælle."

Videre skrev han "Alt hvad denne Almue skal giøre, som de icke er vant til, maa ske ved Tvang, thi gode Ord og forestillinger hjelper icke, man bliver hemmelig beleed i deres Forsamlinger."

Uten at von Erden var klar over det, ga han sjøl en vesentlig forklaring på den såkalte latskapen, mangel på arbeidsmoral og udyktighet i håndarbeide når han skrev "Kjændemærke paa Deres ladhed. Jeg har med forundring ofte erfaret, at Almuen har kjøbt Hoser og Vanter paa Handelen; naar jeg da har skammet dem ud, hvorfor de icke i den Stæd tager Uld, har nogle svaret mig: det er dog lettere at kjøbe, og snarere at komme til."

Fritt, muntert og lystig kildeutdrag: Vadsøs historie, Einar Niemi, 1983