GATENAVN I VADSØ

Alle bilder gjengis med tillatelse fra avisen www.varangeren.no
All tekst gjengis i samarbeid med avisen Varangeren og med tillatelse fra Vadsø Historielag fra heftet "Gatenavn i Vadsø - Byutvikling i historie" 1979
PS! Trykk på bildene og få stort bilde!

Emil Smiths gate
I Midtbyen, fra Havnegata oppover til Damsvegen, mellom Evangers gate og Tollbugata. Navngitt 1947.
Eilert Emil Smith, født 1851, død 1902 i Vadsø, var telegrafbestyrer i Vadsø 1882 - 1902. Han var ordfører i Vadsø 1892 - 1901, styremedlem i Finnmarksbiblioteket fra stiftelsen 1892, formann 1895 - 1902. Emil Smiths gate ble tidligere kalt Bakkegade. Gata har i daglig tale vært kalt Telegrafbakken, etter telegrafbygningen som inntil 1944 lå på vestsida av gata mot Havnegata. Emil Smiths gate er kjørbar bare i øvre del.

Thomas von Westens gate
I Indrebyen, fra Elvegata oppover til Damsvegen, mellom Isak Sabas gate og Prost Balkes gate. Navngitt før århundreskiftet (1900). Thomas von Westen, født 1682, død 1727, cand. teolog. 1699, leder av misjonsarbeidet blant samene 1716 - 1727 og samtidig undervisning for lærere og misjonærer ved Seminarium Scolasticum i Trondheim 1717 - 1724. Foretok to reiser til Varanger 1716 og 1718 - 1719. Gikk inn for undervisning og forkynnelse for samer på samisk.



Vardøvegen
I Ytrebyen, fra Landhuselva utover til Ekkerøyveien, tidligere østligste del av Østre Kvæbygade og Mellem Naversgade. Navngitt i 1890-åra. Utfartsveien fra byen mot Vardø. Vardøvegen ble bebygd i andre halvdel av 1800-tallet, med noen få hus ved landhuselva alt i 1840-åra. Vardøvegen har ennå en god del eldre verneverdige hus både i finsk byggestil og i sveitserhus-inspirert stil fra tidlig 1900-tall. Ned mot sjøen, i området kalt Auno-känttä, ligger eldre sjøbuer i nær tilknytning til småbåthavna i Ytrebyen. Særlig verneverdig er Vardøvegen nummer 5, bygd av Daniel Sundelin omkring 1850.


Hospitalgata
Fra Hvistendalsgate oppover til Amtmannsgata. Navngitt 1947, «Gaten gaar forbi statens kysthospital», også kalt skrofulosehospitalet, revet 1961-62. Vadsø sykehus ligger nå (1979, red.anm.) på samme tomt. Tidligere lå sykehuset ved nedre del av Hospitalgata, mellom Oscarsgate og Hvistendalsgate, det var bygd 1898 og ble ødelagt i 1944. Denne nedre del av Hospitalgata er ikke opparbeidd.




Kanabakken
I Ytrebyen, fra Oscarsgate oppover på yttersida av Landhuselva til Waravegen. Navngitt 1967, bebygd omkring 1965. Ved regulering 1963 var en gate innenfor elva gitt navnet Kanabakken. Ved seinere regulering ble navnet flyttet på yttersida av elva. I bakken ved elva bodde arbeider og fisker Karl Kana, død 1918, ca 75 år gammel. Stien oppover langs elva ble i daglig tale kalt Kanabakken.

Herman Dahls gate
I industriområdet ved Vegsletta, fra Tanavegen og oppover. Navngitt 1966, men opparbeidelse tok først til i 1978 da gata ble forlenget nordover. Herman Richard Klæboe Dahl, født 1830, død 1915, var sønn av sykehusøkonom Baard Dahl i Vadsø. Opparbeidde en stor forretning i byen og drev også handel i Nesseby. Var den første som satte i gang lokalrutefart på Varangerfjorden, og rustet ut fartøyer til ishavsfangst. Satte i gang en guanofabrikk ved Thomaselv. Utvandret til Amerika, der han døde etter å ha praktisert som lege.

Erling Bjørgans veg
I Prestelv, fra Isak Sabas gate oppover til A.G. Nordvis gate. Navngitt 1970 og bebygd i denne tida. Erling Bjørgan, født 1888, død 1959, fra Kviby i Alta. Var lærer en rekke steder i Finnmark før han kom til Vadsø i 1923 som bestyrer ved middelskolen, seinere bestyrer og rektor ved realskolen til sin død. Var i perioder medlem av bystyre og formannskap og innehadde en lang rekke kommunale tillitsverv. Etter 2. verdenskrig tok han seg av folkeboksamlingen og gjenoppbyggingen av Finnmarksbiblioteket.

Aug. Trastis gate
I Midtbyen, fra Amtmannsgata oppover til Grensen, øst for kirka. Navngitt slik 1947, het tidligere Foged Kjerschowsgate. August Absalon Trasti, født i Vadsø 1881, død 1966, var amtskontorist 1896 - 1902, lensmannsbetjent i Tana 1902 - 1904, amtsfullmektig 1904 - 1918, og skattefogd i Finnmark 1918 - 1951. Han var ordfører i Vadsø i 16 år, medlem av styret i Vadsø Sparebank 1932 - 1944. Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1946 for langt og fortjenstfullt virke i Finnmark i statens tjeneste og i offentlige verv.

Methiveien
I Indrebyen, fra Idrettsvegen til Damsvegen langs Prestelva. Navngitt 1963, bebygd i 1950- og 1960-åra. En rekke personer innen Methi-familien har gjort seg sterkt gjeldende både i forrige og dette århundret (1800-1900-tallet, red. anm.) innen fiskerinæringen og det kommunalpolitiske liv. Familien har alltid holdt til i Indrebyen.

Halonengata
I Ytrebyen, fra Slettengata oppover til Bergstien, mellom Poikilabakken og Landhuselva. Navngitt i dette (1900) århundre.

Petter Halonen, født sist i 1840-åra, død 1898, bodde vest for gata, ned mot Slettengata. Her ligger ennå Halonens våningshus. Han var en dyktig jordbruker, drev også fiskeoppkjøp og utstrakt byttehandel med Finland.

Peder Norviks gate
Fra Terje Wolds gate innover til Nyborgveien, innenfor Prestelva. Navngitt 1965 og bebygd i 1960-åra. Peder Norvik, f. 1860 d. 1932, var skipsfører på «Heimdal» som gikk i Tanaruten, og seinere 14 år skipsfører på «Varangeren». Han ble ansett som en meget dyktig skipsfører og ble for sine redningsaksjoner tildelt Medaljen for edel dåd. Han var havnefogd i Vadsø 1920-28.

Mellomgata
I Ytrebyen, fra Landhuselva utover til Høvedsbakken, parallelt med og overfor Vardøveien. Tidligere kalt Mellemgaden, Finnegaden og Mellomveien.

Lindsethveien
I Prestelv Nord, en sløyfe oppover fra Vidjeveien og tilbake til denne. Navngitt 1974, bebygd i siste halvdel av 1970-åra. Slekten Lindseth kom fra Møre omkring midten av 1800-trallet. Jacob Lindseth jr. f. 1927 i Sunndalen, drev forretning i Vadsø til 1867, 1875 var han økonom ved sykehuset. Hadde fire sønner hvorav den yngste, Carl Gustav Lindseth, f. 1875 d. 1948, drev som vognmann og jordbruker. Han hadde eiendom i Prestelv Nord. Var kusk for Kong Haakon og Dronning Maud under deres besøk i Vadsø 1907. Ole Lindseth f. 1851 i Sunndalen, kom som ungdom til Vadsø og ble handelsbetjent hos kjøpmann Lauritz Brodtkorb.

A.G.Nordvis gate
Går i en sløyfe nord for St.Hanshaugen. Navngitt 1965, bebygd først i 1970-åra. Andreas Georg Nordvi, f. 1821 d. 1892, kjøpmann på Mortensnes og kjent amatørvitenskapsmann. Studerte i København. Foretok omfattende botaniske og zoologiske undersøkelser, ornitologiske observasjoner og arkeologiske utgravninger i Varanger. Opprettet det første museum i Finnmark på Mortensnes, et møtested for vitenskapsmenn som i forrige århundre besøkte Finnmark. Tildelt Danske Viteskabs Selskabs sølvmedalje. Ble tilbudt konservatorstilling ved Tromsø Museum. Etter økonomisk krakk flyttet han i 1877 til Kristiania og fikk der en underordnet stilling ved vitenskapelige samlinger.

Dr. Skogsholms gate
I Ytrebyen, fra Hvistendalsgate oppover til Idrettsvegen og Grensen. Navngitt slik 1947. Gata «passerer arealet for det nye sykehusanlegg», som var planlagt omtrent der Bergstien 14-16 ligger. Sykehuset ble imidlertid senere oppført på det tidligere kysthospitalets tomt. Dr. Skogsholms gate ble tidligere kalt Fiskergaten.
Bjarne Skogsholm, f. i Vadsø 1892, d. 1978, cand. med. 1917, var assistentlege ved Namsos sykehus 1918 - 1920, lege ved Vadsø sykehus og Statens kysthospital i Vadsø 1920 - 1964, samtidig distriktslege i Vadsø 1927 - 1964, drev senere privat legepraksis til sin død. Han ble i 1972 av bystyret utnevnt til æresborger i Vadsø, den første og hittil eneste. Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1948 for fortjenstfull virke som lege i Finnmark, kommandør av den finske Lejon orden 1967.

Poikilabakken
I Ytrebyen, fra Hvistendalsgate oppover til Bergstien, mellom Ivargata og Halonengata. Navngitt før århundreskiftet. Oppkalt etter Mathis Paulsen Poikila, f. trolig omkring 1830. Han hadde en gård på østsida av bakken, ned mot Slettengata. Bakken var tidligere mye brukt til akebakke både av store og små.








Inspektør Hansens gate
I Midtbyen, fra Tollbugata utover til Skolegata, mellom Oscarsgate og Amtmannsgata. Navngitt før århundreskiftet, het tidligere Østre Baggade. Insp. Hansens gate ble først bebygd i andre halvdel av 1800-åra, nåværende bebyggelse er fra den første gjenreisningstida. Hans Othinius Hansen, f. 1821, den første tollinspektør i Vadsø, 1884 - 92. Han var meget interessert i forskjønnelse av byen, stiftet Vadsø Treplantingsselskab og anla «parken» under Fossefjellet (Hansens hage). Han testementerte et legat på 18.000 kroner til «utvidelse, udbedring og vedlikeholdelse av vand- og kloakledning i Vadsø by», og et legat på 2.000 kroner til Finnmarksbiblioteket.

Brugata
På Vadsøøya, fra Øybrua sørvest- og vestover opp mot toppen av Vadsøya og frem til nedkjøringen til forbrenningsovnen for søppel. Navngitt 1964, samme året som de første bolighusene ble ført opp. Den nåværende betongbrua fra Ørtangen til Vadsøya ble åpnet 15. mai 1977. Den første brua, ei trebru, ble bygd av de tyske okkupasjonsstyrkene i 1941 og så sprengt og brent i oktober 1944 ved tilbaketrekningen. Vadsø kommune lot føre opp ei ny trebru i 1947. Den ble avløst av trebru nummer tre, i 1956.
Fra Brugata går det ei smal kjøreveg utover Øya. Høyden ovenfor denne vegen heter Kirkeberget. Her ble det under 2. verdenskrig sprengt inn store bunkersanlegg som delvis er ødelagt. Nedenfor Kirkeberget lå den eldste kirka, som i 1711 ble avløst av den første kirka på fastlandet.

Grensen
Fra Engplassen (vest for Fossevegen) utover til Dr. Skogsholmsgate ved fengslet. Navntgitt 1947, gata «ligger opp mot byens naaværende grensen mot Nord-Varanger herred». Denne grensen var omtvistet mellom kommunene fra 1890-åra, da Nord-Varanger ble utskilt fra Vadsø som egen kommune, til den ble fastsatt 1950. Gata ble bebygd i 1950- og 1960-åra.

Slettengata
I Ytrebyen, fra Fiskergata utover til Hvistendalsgata ved Landhuselva, mellom Hvistedalsgate og Oscarsgate. Navngitt slik i 1890-åra, tidligere kalt Østre Kvænbygade. Oppkalt etter det gamle områdenavnet. Bebygd i all vesentlig fra ca 1850. Her finnes flere eldre hus i finsk byggeskikk. Særlig verneverdig er Halonengården og Tuomainengården. Tuomainengården ble bygd av Johan Petter Viinikka omkring 1850, senere kjøpt av karl Tuomainen, og representerer en landsbygård tilpasset bymiljø.

Terje Wolds gate
I Prestelv, en stor bue fra Nyborgvegen ved Prestelva opp- og innover til Isak Sabasgate. Navngitt 1966. Bebyggelsen er fra omkring 1970.

Terje Wold, f.1899, d. 1972, kom til Vadsø i 1921 som fullmektig ved Varanger sorenskriverembete, samme år konstituert politifullmektig i Vadsø. Privatpraktiserende sakfører i Vadsø 1922, høyesterettsadvokat 1931, lagdommer i Hålogaland 1936.

Medlem Vadsø bystyre og formannskap 1926 - 28 og 1932 - 36. Ordfører i Vadsø 1928, 1935-36.

Justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939 - 45. Stortingsrepresentant fra Finnmark 1945 - 49. Høyesterettsdommer 1945, høyesterettsjustitiarius 1958 - 69. Medlem av Den europeiske menneskerettsdomstol 1959 - 68, og har representert Norge i en rekke internasjonale organisasjoner, delegasjoner og kommisjoner.

Idrettsvegen
Opprinnelig fra Prost Balkes gate utover til Dr. Skogsholms gate, nord for og omtrent parallelt med Amtmannsgata. Sist i 1960-åra forlenget nordvestover til Hans Gabrielsensgate, først i 1970-åra videre nordover forbi Krøkebærveien i Prestelv Nord. Bebyggelsen er mest fra 1950-åra, i Prestelv Nord fra 1970-åra. Navngitt 1947, «den nye gate passerer begge byens idrettsanlegg».
Før 2. verdenskrig var en gate regulert omtrent der Idrettevegen går nå, den var kalt Promenadegaten.
Langs Idrettsvegen ligger idag blant annet Vadsø Fengsel, Brannstasjonen, Miljøbygget og Vadsø videregående skole.

Havnegata
Fra Tollbugata innover langs havna forbi Prestelva, der Tanavegen tar av, og til Bietilæ-fjæra i nærheten av den nye småbåthavna i Indrebyen. Navngitt i 1890-åra, tidligere kalt Vestre Gade og deretter Indre Kvænbygade. I dagligtale er Havnagata også blitt kalt Nedregata og Vestre Strandgade. Bebygd især fra 1850-åra da de fleste tomter i Havnegata ble oppmålt. Den ytterste del av Havnegata ble rasert under 2. verdenskrig, men strøket omtrent fra Evangers gate og innover ble spart. Dette strøket har i dag en vesentlig del av arkitekturen fra førkrigstidas Vadsø. Flere mindre trehus ble fornyet og påbygd etter århundreskiftet og fikk da sin karakteristiske sveitserstil-inspirerte fasade med ark mot sjøen. Flere av husene har også stor lokalhistorisk interesse. Like vest for Prestelva lå en stor guanofabrikk som var i sesongvis drift fra 1873 til 2. verdenskrig. Fabrikken ble drevet av H.F.Esbensen og tyske interesser. Råstoffet var tørrede fiskehoder og tørrede ryggbein av fisk.


Kirkegata
Ligger i Midtbyen, fra Strandgata oppover til Amtmannsgata mot kirka. Navngitt 1947. Den nedre del het tidligere Rådstuegade. Totalrasert under 2. verdenskrig. Kirkegaten fra førkrigstida gikk parallelt med og innenfor nåværende Kirkegata, opp til den daværende kirka, men er nå borte som følge av nyreguleringen under gjenreisningen. Oppkalt etter kirka.




Oscarsgate
Fra Tollbugata utover til Høvedsbakken. Navngitt i 1890-åra, tidligere Østre Gade. Kong Oscar II besøkte Vadsø i 1873 under sin omfattende Nord-Norge-reise. Oscarsgate ble tidligere i daglig tale ofte kalt Mellomgata. Gatenavnkomiteen av 1947 foreslo at navnet Oscarsgate skulle utgå, «da en ikke finner noen spesiell grunn til aa minnes unionstiden». Bystyret godtok ikke forslaget.
Oscarsgate har lengst i vest flere offentlige bygninger og forretninger, men består ellers hovedsaklig av bolighus. Den vestlige delen ble rasert under 2. verdenskrig.

Fabrikkvegen
Ligger på Vadsøya, fra Brugata vestover til Vadsø Sildoljefabrikk (tidligere). Anlagt i 1953 da byggingen av sildoljefabrikken tok til.
De første bolighusene begynte å reise seg i 1954.



Alle bilder gjengis med tillatelse fra avisen www.varangeren.no
All tekst gjengis i samarbeid med avisen Varangeren og med tillatelse fra Vadsø Historielag fra heftet "Gatenavn i Vadsø - Byutvikling i historie"